tvertimoto hashimoto

begrip det den som kan

når det er helt stille, så er det visdom å finne... og så begynner skravla... og så... 

ordene blir liksom ofte så fattige og kleine... pleiadefolka sa at du kan ikke begripe det med the logic of the mind. you have to feel it. de sier at man skal hedre sine følesler. og at sinne har et purpose. bare barna dine ikke blir redd for deg, så. ikke bli så sint at barna dine blir redd for deg. ellers er det greit. sier jeg. 

jeg var aldri redd for mamma. hun var ikke sånn type sint. ikke sånn uforutsigbar, og ikke sånn traume-basert sint. bare rødhåra lei av unger som roter-sint. "æi! ég get ekki meir! ég á ekki til orð!" sa hun. det betyr "jeg orker ikke mer, jeg har ikke ord". (hm... interessant.)

ja det er liksom så forstyrrende å skrive, for da må tankestrømmen vente. det går mye fortere når jeg bare lukker øynene og det er helt stille rundt. det blir så strevete med denne skrivinga. så tørt. og tungt. ahhh... hvor ble det av fiks faks filibombombom? fly flaks svipp!

jeg pleide å ønske å være med på ALT. alle events hvor f eks kvinner skulle samles og dele ting med hverandre og gjenforenes i kvinnelig feminin visdom og sånt... jo fler vi var, jo bedre. jo oftere, jo bedre. og vi skulle komme i kontakt med kroppene våre og lære å uttrykke alle følelser og alt sånt... jeg hadde bare lyst til å gjøre det hele tiden. men det var en flukt egentlig. bort fra meg selv. jeg ville bare smelte sammen med andre. for å slippe meg selv. det var så tomt i bare meg.

nå vil jeg ikke være med på noen ting. jeg vil bare være alene. kun korte kaffeslabberaser (uten kaffe) med få folk av gangen er til nød akseptabelt. men jeg teller ned til jeg kan være alene igjen, det er det eneste jeg vil, lengter etter. om å gjøre å få vært alene igjen. nå virker alt som er utenfor meg - alle møtepunkter, eventer, kurser, opplegg - det er det som virker tomt nå. jeg vil bare være i meg. der alt skjer. jeg er ikke så redd for alt her inne lenger.

jeg gjør ikke bare konstruktive ting når jeg er alene. men jeg boltrer meg i det ukonstruktive også. endelig er det tid. masse deilig til. bare til meg. mohhhahaah

jeg leser en bok. som noen entiteter fra pleiadene har diktert. altså det er kanalisert av en jord-dame, barbara marciniak. hun kanaliserer en gruppe med ulike bevisstheter fra pleiadene. de er members of the family of light. og hva er "light"? de definerer lys som informasjon. og så definerer de kjærlighet som kreativitet. så termen "lys og kjærlighet" blir i deres definisjon "informasjon og kreativitet". 

de assosiasjonene vi har til disse begrepene er langt fattigere og tørrere enn det jeg tror de legger i det. ikke for å legge skam på oss eller legge føringer for hva jordboere oppfatter. men det blir litt mer forankret i noe på ekte, føler jeg, istedet for det litt flåsete "lys og kjærlighet" - som mange "alternative" folk slenger rundt seg med - i tide og.. tide. det er jo aldri en utid for å slenge rundt seg med ønske om lys og kjærlighet. 

jeg har vel sagt at dette er vås, flås, fjas og slas? dette, da mener jeg hele denne bloggen. ca hele. det er så deilig å ikke trenge å være seriøs. og være flink. hater flink. nei ikke hater. mamma liker ikke hater. for sterkt ord. misliker, sa hun at jeg skulle si. jeg får være flink å si mislike. jeg misliker flink. og liker paradokser og selvmotsigleser. og vranghet. 

jeg har ikke fulgt med på debatten. men jeg hadde sikkert likt hu derre tverr-ungen som alle snakker om. hun unge. som arresterer og avbryter og sier de juger. jeg har ikke satt meg inn i det. men det høres ut som en jeg kanskje syns det er underholdende å følge med på. men det gjør jeg ikke. så jeg aner ikke hva jeg snakker om. 

pleiadefolka snakker også om at vi, som leser boka, member of the family of light, er rebeller. vi skal knuse systemer. ja, de taler jo til ønske om å være helt. lett å føle seg spesiell og bli revet med da. romvesnene sier jeg er spesiell og skal redde verden! haha. så, nå redder vi verden med å gå rundt å si lys og kjærlighet til hverandre. som om vi vet hva det betyr. og det gjør vi jo. innerst inne. tror jeg da. vet ikke jeg. joda.. langt der inne så

bare husk at jeg ikke er alvorlig. jeg er trøtt når jeg skriver som regel og ufrisert. og lat. ikke forvent at jeg skal gjøre meg flid, plis. 

emma tvertimot. mamma leste emma tvertimot for meg når, ja jeg sier når, jeg var liten. jeg gidder ikke si da jeg var liten. jeg sier når jeg var liten. så rebell er jeg! tenk å være så tverr a gitt. 

elsket emma tvertimot. det var jo selvfølgelig meg da liksom. og pippi. elsker fortsatt pippi. har vært streng på skjerm for dattera mi, men obligatorisk pippi-seing har det vært. må eksponeres for pippi. viktig. pippi er klok. og full av lys. hun lever informasjonen som ligger i lys-frekvensen. hun manifisterer det hun vil skape. og hun forventer at verden er akkurat sånn hun vil skape den til, og da er den sånn. manifisteringsmester pippi. "naiv" super. har ikke lest den, for øvrig. erlend loe er tørr, han. tror jeg faktisk har lest den. på videregående. oslo by steinerskole. glemt alt. ca. var trøtt på videregående. husker ikke. 

jeg skal visst på kurs igjen da. rart. men det virker som jeg skal det. det ble bare sånn. hadde ikke kontroll. snubla. trodde i vår at jeg bare registrerte meg som interessert i oppdateringer på kurset. men så får jeg plutselig regning. jeg er visst meldt på som deltaker. oi.. jaja. jeg kunne sikkert lagt frem en legeerklærling hvis jeg absolutt ikke ville bli med. men det føltes ikke ut som jeg skulle kjempe imot det. det føltes ut som om jeg bare skulle bli med. om to uker er det. det er noe om-la-la-greier det og. here we go again.