The Mysterious Ways of Detox
Originally written by hand in Norwegian by me, translated into English by AI, and then edited and approved by me. Norwegian version below.
>
Originally written by hand in Norwegian by me, translated into English by AI, and then edited and approved by me. Norwegian version below.
I've been on the protocol for a little over a year now. A lot has changed during that time. I've healed myself from chronic conditions I used to have, I'm no longer depressed like I was, and I don't deal with anxiety anymore. I'm now living a life that's actually worth living.
Yesterday I was better, as I wrote so proudly about in the post from yesterday. Unfortunately I'm not feeling that well today. I slept ok, but not better than yesterday. I had a nightmare and my symptoms of fast heartbeat and anxiety in the body didn't disappear either, like they did yesterday. I'm ok, though, not freaking out or anything....
In a perfect world, I should've kicked off this blog right when I started my detox journey. But hey, life doesn't always pan out the way you picture it. Stick around.
Self Healers Protocol -
Det er det vi driver med her. Detox. Salt, vann, mengde opp, mengde ned. Vi har symptomer. Ok -
Og noen ganger er løsingen på hvordan håndtere symptomene å roe ned. Roe ned på salt og roe ned på vann. Mens andre ganger er løsningen å øke. Øke salt, øke vann.
Og noen ganger er løsningen å roe ned på salt, men beholde/øke mengden vann, mens andre ganger er løsningen å øke mengden salt, men beholde mengden vann! Å senke mengden vann mens man øker salt er ikke like ofte brukt. (Gikk det rundt for deg der? Meg og!)
Forvirrende? Ja!
Jeg har lenge, helt siden jeg begynte å lære denne metoden prøvd å finne ut hvordan man kan forklare denne mekanismen, og tegne opp et pedagogisk og lettfattelig bilde på hvordan det fungerer. Hvordan det kan ha seg at løsningen på hvordan å hanskes med svingende symptomtrykk kan sprike i motsatte retninger.
Og nå har jeg brygget lenge på en modell, en metafor, som jeg håper kan gjøre det lettere å skjønne hvordan det fungerer, og som kan gjøre deg mer selvgående og trygg på hvordan å styre spakene i detox-prosessen, ved å forstå hvordan, hvorfor og når man skal øke eller senke salt og/eller vann.
Ok, så skrider vi til verks:
Metaforen
Se for deg at kroppen er som et hus. Eller snarere et hjem. Med mennesker som bor og lever i hjemmet.
Når det er ryddig i hjemmet, og det er rene pene overflater, uten synlig rot og skit, da føler vi oss friske. Mens når det er rotete - oppvasken har bygget seg opp på kjøkkenbenken, skitne klær ligger strødd utover, usorterte papirer, reklame og gammel post ligger i hauger rundt omkring, det er støvete og skittent - da føler vi oss syke. Da får vi ulike grader av ulike symptomer.
Menneskene som bor i huset jobber jevnt og trutt hver eneste dag med å vedlikeholde orden i hjemmet, for at vi skal føle oss bra. De rydder unna kjøkkenbenken etter hvert måltid, tar klesvasken, rydder nips og papirer. Ut med søpla, kaste pappen. Brette klærne, tømme oppvaskmaskinen. Menneskene i huset representerer her kroppens egen selv-rense-mekanisme. Kroppen driver selv-rens jevnt og trutt, og mest om natta, når vi sover.
Og la oss si at menneskenes hender, altså de som har finmotorikk til å ta i skitet, og håndtere det lokalt - det representerer saltet. Mens beina på menneskene, de som forflytter tingene, rotet og skitet dit det skal, enten det skal ryddes på plass, eller om det skal fraktes ut av huset - de representerer vannet. Henger du med?
Normalt sett fungerer dette samarbeidet. Menneskene tusler rundt og holder på, og lever sine liv. Jevnt og trutt vedlikeholdes hjemmet i tilstrekkelig tilfredsstillende grad, og alt er fint, alle har det bra, og vi føler oss som regel bra og friske.
Men hva skjer om det blir en ubalanse i denne dynamikken? Enten at det kommer inn mer rask, ræl, søppel og drit, enn det menneskene rekker å rydde unna i løpet av hverdagen som suser unna - eller at det blir færre ryddende mennesker i huset, som enten mangler armer, eller ben? Da blir resultatet at ting, rot og skit hoper seg opp. Og vi får symptomer.
Bli kjent med "vaskepersonellet" - Plasmaen
Det som ofte kan være vanskelig er å gå løs på et rotehjem, hvor rotet har bygget seg opp over mange år. Det er så my rot, at menneskene i huset er helt paralysert av overveldelse, og greier ikke å ta fatt på det alene. De har nok med sine hverdagslige gjøremål, og har ikke kapasitet til å ta for seg den dyptgående ryddejobben som trengs.
Hva gjør de da? Jo, de vet heldigvis råd. De tilkaller et vaskefirma. Vaskepersonellet representerer plasmaen vi inntar. Hendene/armene deres representerer saltet, og beina deres representerer vannet, på samme måte som hos menneskene som bor i huset. Redningen er her, og de proffe vaskefolka går løs på rotet med friskt mot og effektivitet!
Man også kan sette på flere hender/armer på dem, slik at evnen deres til å håndtere avfall øker. Når du øker på salt, skjer dette. I tillegg kan man sette flere bein på dem, slik at evnen til å forflytte seg over avstander øker - dette er å øke vannmengden.
Mye salt:
Se for deg at det er en haug med personell i hjemmet ditt, som du har satt max antall hender og armer på, slik at de skal håndtere mye av avfallet ditt raskt. Men så har de ingen bein. Da hjelper det ikke, for frakten til riktig sted, eller ut av kroppen er jo halve jobben. De må ha nok bein, for å frakte alt som hendene håndterer.
Mye vann:
Men se også for deg hvordan det er hvis de har mange bein, men null hender. De kan da løpe gjennom huset ditt mange ganger, men de får ikke med seg noen ting. Det hjelper heller ikke.
Emosjonell detox og motstand
Tilbake til vaskejobben: Mens personellet holder på, følger menneskene med, mens lag på lag med årelange rotehauger blir røsket tak i, sortert, ryddet og vasket.
Plutselig kan det dukke opp noe fra en haug, som vekker minner hos menneskene i huset - og de blir overveldet av følelser og får plutselig kalde føtter. Nå vil de helst at vaskefolka pakker såpesakene sine pent sammen og kommer seg hjem til sitt eget, og lar deres hus, med deres eiendeler og minner få være i fred! Det er tross alt deres, og ingen skal få komme der og ta det bort, sånn uten videre. Det føles brutalt, opprørende og inntrengende å få slike fremmede på besøk som roter i sakene deres. Og de er jammen ikke sikre på om de har lyst på hjelpen. Takke seg til.
Integrering, landing og tiden til hjelp
Men etter å ha sovet på det og kommet seg litt til hektene igjen, så fatter menneskene igjen beslutningen om å tilkalle ekspertise. Og vaskefolka kommer igjen. Men det er nok med en liten økt om dagen, altså. Ellers blir det for meget. For i grunnen er det helt essensielt at menneskene som bor der er involvert i all jobben som vaskefolka gjør. Det er de som vet hvor ting skal ryddes, og som må bestemme hva som skal kastes, og hva som skal sorteres, hva som skal beholdes, og i hvilken skuff. For som vi var inne på tidligere: Menneskene i huset representerer kroppens iboende evne til å vedlikeholde, reparere og hele seg selv. Derfor må prosessen gå på husets og menneskene som bor der, sine premisser, i deres tempo.
Når alle parter er inneforstått med dette og føler seg trygge, kan vi gå videre med prosessen. Og menneskene bestemmer seg faktisk for å abonnere på vaskefolka. De synes i grunnen det er en genial oppfinnelse, å få litt ekstra drahjelp, med alt som skal gjøres. De har jo dessverre havnet i denne rote-situasjonen, og det blir å ta seg vann over hode å gjøre jobben på egen hånd. Det kommer til å ta tid før de er gjennom alt rotet, men med jevn og stabil hjelp, så føler de seg mer betrygget på at de kommer i havn innen rimelig tid.
Etterhvert som bekjentskapet mellom menneskene i huset og vaskefolka har etablert seg, har menneskene begynt å slappe av mens vaskefolka er innom og arbeider. Så de følger ikke alltid like godt med på hva de gjør. De lar dem få jobbe i fred, og synes i grunnen det er ganske behagelig. De har tillit til at de vet hva de driver med.
Storvask - Dyp detox
Så en dag har det skjedd noe grusomt. Vaskefolka har dratt hjem for dagen, og vanligvis er det er fryd å komme hjem etter at de har vært der, for da det er alltid så shiny og cleant. Men denne dagen ser det ut som en tornado har sust forbi! Ting fra inni skuffer og skap, som vanligvis ikke blir rørt, ting fra loftet, garasjen, og kjelleren - det ligger nå endevendt midt utpå stuegulvet! 🤯🥵 Og du føler deg verre enn før - symptomene dine har eskalert og du er dårlig, kanskje dårligere enn før til og med!
Dette kan skje over natta, eller det kan eskalere over tid. Da er det vanskeligere å skjønne sammenhengen.
Hva har skjedd nå da? Jo, vaskefolka har nå i tillegg til å rydde bort ting fra overflatene, begynt å åpne skuffer og skap, gå ned i kjelleren og opp på loftet og begynt å dra ut ting derfra. Men de hadde ikke rukket å rydde det opp før dagens arbeidsøkt var ferdig og de gikk hjem. Da sitter man igjen med et høyt symptomtrykk og man føler seg skikkelig syk!
Å øke på
Nå får menneskene i huset panikk og ringer til vaksepersonellet og ber dem vennligst komme tilbake sporenstreks og rydde opp etter seg! Slik som dette kan det jo ikke se ut, det er jo et salig kaos her! Og standhaftige som de er, tropper de opp, etter arbeidstid, og setter i gang med oppryddingen. Du øker plasmainntaket ditt, og har godt med salt i, for at det skal være mange hender i arbeid, til å få unna mest mulig på kortest mulig tid.
Men det tar tid å rydde opp dette. Tiden det tar, er blant annet avhengig av hvor mange vaskefolk du setter på jobben. En utfordring med disse folka er at de ikke nødvendigvis tar hensyn til hva som står i bestillingen. Om de var bestilt for å rydde rotet på gulvet, så skal du ikke se bort i fra at noen av dem finner veien til kjellerlemmer og gamle kister på loftet, og ikke klarer å dy seg - de åpner lokket og begynner å snuse og rote oppi der.
Derfor er det slik at jo flere de er på samme tid, jo mer overveldene og kaotisk i heimen kan det lett bli, og jo større symptomer kan du dermed oppleve. Derfor må man ofte ta litt og litt av gangen, og heller leve med et visst økt symptomtrykk, over lengre tid. Det kan være dager, uker eller måneder, avhengig av hva du orker.
Å roe ned
Nøkkelen ligger i å forstå hvordan disse vaskefolka opererer. Stopper du dem ikke før de er ferdige med å rydde overflatene, så begynner de søren tute meg bare på nytt med å endevende roteskuffer og loftsboder, og da er uløkka ute igjen! Så det gjelder å ha et smalt øye med dem, og sende dem hjem akkurat i tide. Å roe ned, er derfor en løsningen for å unngå ytterligere endevending av rote-skuffer.
Det vil også være slik at de som har mer styrke i beina, men har få armer, vil fokusere på å frakte ting ut, og ikke bry seg så mye med å snike seg opp på loftet mens ingen ser. På den måten kan det å ha mer vann, og mindre salt, være en måte å unngå "oppbluss" på. Mens de som har flere hender tilgjengelig, og svake bein, vil se sitt snitt til å finne seg en deilig roteskuff å fikle oppi.
Så dette er en hårfin balanse, en knivsegg som man må lære å balansere på - man trenger personell til å ta hånd om det aktive og synlige rotet, som forårsaker symptomene våre. Og sannsynligvis ønsker du at roteskuffene, loftet og kjellerbodene også skal få seg en opprensking på et tidspunkt. Men helst i ro og mak.
Å føle seg bra vs. å være helet
Synlige overflater i huset representerer her blodbanen vår. Det er når toksiner flyter rundt i blodbanen vår at vi får symptomer. Og det som er lagret inni skuffer, skap, i kjelleren og på loftet - det representerer de stedene som kroppen lagrer toksiner, når den ikke får sjansen til å bli kvitt dem. Det kan for eksempel være i fettvev, underhuden, ledd, cyster. Steder som ikke har like god blodtilførsel som andre vitale organer.
På grunn av dette, kan vi altså føle oss bra, og være tilsynelatende friske, fordi toksinene ligger pakket bort på loftet, i en roteskuff eller i garasjen, og er ikke i veien midt på stuegulvet, flyter ikke rundt i blodbanen vår, og vi har derfor ikke aktive symptomer.
Men - det er et tidsspørsmål. For når det ligger ting i alle skuffer og skap, og lagringsplassene er fylt til randen, da tyter det etterhvert ut til overflatene. Vanligvis kommer dette når vi blir eldre. Litt etter litt, det ene symptomet etter det andre melder sin ankomst - og "alderen" får skylden. Men det er ikke alderen i seg selv, som har skylden. Det er mangel på fungerende vaskepersonell, mangel på menneskenes evne til å vedlikeholde, reparere og hele. Ikke alderen.
Frekvensskifte-trigget detox
Det er ikke bare ivrig vaskepersonell som kan forårsake kaos i stua. Folk som ikke går på protokoll blir jo og syke med influensa og alt mulig. Det er fordi både menneskene som bor i huset jo faktisk også har evne til å åpne kista på loftet. Og hva som får dem til å gjøre det kan være at de "får ånden over seg". Det kan blant annet være trigget av frekvensskifter.
Og hva betyr det? Jo, at årstiden forandrer seg, for eksempel. Eller at du beveger deg i en annen fase av syklusen din. Eller du har fått en behandling hos en god terapeut. Akupunktur, massasje, kraniosakralterapi etc. Kanskje du har gjennomgått noe emosjonelt, eller noe personlig - dét kan også være et frekvensskifte. Eller kanskje det skjer noe astrologisk, som fullmåne eller lignende, som påvirker deg og trigger en detox.
Oppsummering
Så det er en symbiose - hender og bein, salt og vann - de jobber sammen. I blodet vårt er forholdet 9 gram salt per liter væske. Derfor holder vi oss gjerne under (og hos noen godt under) dette nivået, hvis vi ikke vil røske opp for mye fra gamle lagre. Mens om uløkka først er ute, og det gjelder å slukke brann, så kan vi finne frem brannslangen og jobbe rundt dette nivået eller over, helt opp mot 15-20 gram per liter. Dette er for de tøffeste gutta som har lest og sett Darko og/eller Heidi opp og ned i mente, og som vet hva de driver med.
Jeg sier faktisk "gutta" med vilje, for jeg har en følelse av at for kvinner så er det mer hensiktsmessig å ta det mildere. John Shore, for eksempel, som er en fremtredende og kompetent figur i den internasjonale SHP-gruppa på facebook (https://www.facebook.com/groups/374534828627446), har lest og sett det meste av Darko og jeg anser ham for å ha god forståelse for kroppen og dens detox-mekanismer. Jeg tror han kan veilede, om man kontakter ham. Og han er ikke redd for å anbefale å øke på. Men han har kanskje heller ikke vært så mye borti folk som er kronisk syke, eller eldre. Men han selv drikker veldig sterk plasma til hverdags, som for de fleste er alt for mye.
Selv har jeg kun vært oppe i 20 g/l ved noen få anledninger. Da var jeg skikkelig dårlig og desperat, og 20 gram på en liter var brutalt, men så hjalp det jo faktisk svært så effektivt også, altså. Men igjen, så er jeg ganske tøff (kanskje for tøff for mitt eget beste), ekstremt utålmodig, og jeg hadde ganske mye kunnskap, samt tett oppfølging av både Darko selv, Heidi, og min kjæreste, som er veteran-fan av Darkos arbeider, og kan mye om dette han og.
Vit hva du driver med, eller få tett veiledning av noen som kan dette. Jeg anbefaler å lese seg opp på Darko og få veiledning av Heidi.
Masse lykke til, til alle sammen - jeg heier på dere!!<3